onsdag 15. september 2010

Tilbake i Pokhara

Da er vi tilbake igjen i Pokahara, og nede igjen fra fjellene. Formen er fin og turen har gaatt bra. Underveis har vi blitt kjent med mange nye folk, baade turister og lokale. De foerste dagene hadde vi foelge med en kanadier og guiden hans. Da vi kom til Chomrung skilte vi lag. Der overnattet vi hos en hyggelig vert, med rykte paa seg for aa ha dalens beste pizza. Pizzaen levde opp til sitt rykte, og colaen smakte ekstra godt. 

Her er det ikke lett aa komme forbi

Dagen etter fortsatt vi oppover dalen og hadde lunsj i Bamboo. Der sto det en flunkende ny vaskemaskin ute paa gaardsplassen. Frua paa vertshuset fikk ikke vaskemaskinen til aa virke, men var likevel straalende fornoeyd. Noen franske turister kom hjelpende til, og etterhvert pumpet vaskemaskinen vann utover gaardsplassen til stor jubel fra frua i huset. Hun kunne fortelle at en baerer hadde baert vaskemaskinen i orginalembalasjen opp rundt 1300 hoeydemeter paa to dager. Dette er en strekning som vi brukte tre dager paa,  uten en vaskemaskin paa ryggen. Etter lunsj fikk vi et vanvittig regnvaer, som gjorde at vi maate soeke tilflukt for natten i Himalaya.

Vaskemaskinen i Bamboo

Vi overnattet i Machhapuchhare basecamp (MBC) foer vi gikk opp til Annapurna basecamp (ABC). Selv om mat og drikke ble dyrere desto hoeyere opp vi kom, hadde vi rikelig med kontanter. Vi hadde ogsaa nok mindre sedler, noe vi trodde skulle bli et problem. Paa vei opp til MBC moette vi en stakkars turist som hadde bommet paa budsjettet. Han fant ut at det beste var aa gaa fortere, og paa vei opp til ABC moette vi han loepende nedover igjen. Han hadde knapt nok tid til aa prate. Vi ankom Annapurna basecamp (4130 moh) fredag 10. september. Her overnattet vi og morgenen etter fikk vi oppleve en fantastisk soloppgang over fjellene i Annapurna. Det var veldig mange folk her denne dagen, og vi moette blant annet en norsk gutt fra Sandefjord. Han var sammen med en kamerat paa vei opp til Tent Peak. Etter frokost proevde vi oss paa en akklimatiserings-tur opp til 4350 moh. Paa veien opp la vi igjen ulltoeyet under en stor stein. Vaeret endret seg og taaka kom. Turen ble mer en navigasjonstur i tett taake for aa finne tilbake til vaar stein med ullundertoeyet. Gleden var stor da vi endelig fant rett stein, og vi kunne med god samvittghet begynne turen nedover dalen igjen.

Ankomst Annapurna BC
Morgenstund. Annapurna Soer (ventstre) og Annapurna 1 (hoeyere)
Utsikt mot Machhapuchhare

Toemmerstokker paa vei opp mot Annapurna BC
Hvor skal denne fryseboksen?
Rismarker
Paa vei ned badet vi i varme kilder og testet den lokale vinen sammen med to nederlendere. Vinen var mindre god og guiden til nederlenderne ble temmelig daarlig dagen etter. Vel nede igjen i Nayapul tok vi en taxi til Naudanda og tok inn paa et gjestehus langs veien. Da vi hadde satt oss til rette paa verandaen fikk vi orkesterplass til hoeneslakting utenfor hotellet. Vi var begge glade for at vi ikke hadde bestilt kylling til middag.

Dagen etter (i dag) tok vi taxi videre til Pokhara. Vi fikk hjelp av en lokal mann til aa legge sekkene paa taket av en taxi som stod midt paa torget, men noe aa feste sekkene med fantes ikke. Da vi satte oss i taxien manglet taxisjaafoeren, men etter en liten stund dukket en smillende nepaleser opp - han skulle vaere sjaafoer. Vi insisterte paa at han maatte feste sekkene, men han kunne forsikre oss om at han ville stoppe naar sekke falt av. Foer det bar avgaarde hoppet plutselig hoeneslakteren fra i gaar og en ukjent gammel mann inn i forsetet pa den bittelille Suzukien. Ferden bar nedover svingete hullete veier, som faar vestlandsveier til aa virke som rene idyllen. Vi holdt skarp utkikk bakover etter sekkene vaare, som vi forventet at skulle forsvinne utfor hver sving. Da vi var kommet et stykke stoppet sjaafoeren, og alle i forsetet forsvant. Hoeneslakteren og den gamle mannen skulle i begravelse, og taxisjaafoeren var daarlig i magen. Sjaafoeren kom heldigvis tilbake, og baade vi og sekkene kom etterhvert trygt fram til Pokhara.

I Pokhara har vi i dag leid sykler og faatt sett det internasjonale fjellmuseumet og et flott fossefall (Devis Fall). Museumet var veldig interessant og kan anbefales paa det sterkeste.

Sykkeltur i Pokhara
Devis Fall
 Etter to uker i fjellet bestemte Oeystein seg for at han maatte innom den lokale barbereren i Pokhara. Det som i utgangspunktet kun skulle vaere en rask klipp og barbering, endte i tillegg opp med full massasje av baade hode og rygg. Etter en time i stolen foelte Oystein seg 10 aar yngre og en god del fattigere, noe bildene under ogsaa muligens viser:

Det store spoersmaalet er na om Daniel ogsaa boer gjoere det samme:



I morgen reiser vi tilbake til Kathmandu med buss. Ulltoeyet vi har brukt den siste tida lukter naa saa vondt at vi er redd Alexander kommer til aa snu paa flyplassen naar han moeter oss. Det blir uansett kjekt aa faa en ny person paa laget, og forhaapentligvis litt sladder fra Trondheim.

2 kommentarer:

  1. Stilig med skjegg og rufsete tursveis Øystein, synes dere begge har fått en skikkelig ekspedisjons-look:) Flotte og levende beskrivelser, og jeg tror gjerne at undertøyet etterhvert kan brukes til å skremme både mennesker og dyr. Det er når du selv merker at det lukter det begynner å bli ille, men det går over etterhvert:) Fortsatt god tur!
    Jan Helge

    SvarSlett
  2. Hallo Gutta.
    Det høres fantastisk fint ut. Så mye dere opplever.God tur videre
    Ps. fint med bilder!

    SvarSlett