Kambodsja

Vi har naa vaert i Kambodsja siden mandag. Bussturen tok som vanlig lenger tid en beregnet og vi var foerst fremme i Siem Reap etter nesten 20 timer. I Siem Reap ble vi frem til torsdag morgen. Byen ligger rett ved den kjente tempelbyen Angkor, som tidligere var en storby med hundrevis av templer. I dag er det bare ruinene som staar igjen, og jungelen tar mer og mer over omraadet. Over flere av templene har det vokst opp store traer med roetter, og deler av templene er i ferd med aa forsvinne. For aa komme oss rundt i omraadet fikk vi laane sykler paa hotellet. Paa vei til templene tirsdag morgen saa vi en gruppe med apekatter like ved veien. Vi fikk en pose med noetter av noen turister, som vi matet apekattene med. Apekattene var griske og kunne vaere aggresive, saa vi var raske med aa dele ut maten. Resten av tirsdagen ble brukt til aa se en hel del tempelruiner foer vi reiste tilbake til hotellet etter solnedgang. 

Onsdag morgen stod vi opp tidlig for aa faa med oss soloppgang over tempelet Ankor Wat. Dessverre var det overskyet saa det ble ikke like flott som vi hadde haapet. Vi reiste i stedet ned til sentrum av Siem Reap, hvor vi ruslet i gatene og slappet av paa kafe. Torsdag tok vi buss tilbake til Phnom Penh hvor vi forsatt befinner oss.

Paa fredag var vi og saa massegraver og et fengsel fra Pol Pot sin regjeringstid i Kambodsja. Dette var sterke opplevelser og vitner om Kambodsja sin grusomme historie. Paa kvelden var vi innom et norsk gjestehus, med eier fra Sogn og Fjordane. Her kunne man faa skandinavisk tradisjonskost som kjoettkaker og lammelaar. Stedet var veldig koselig og vi ble sittende og prate med eieren utover kvelden. I dag har vi vaert paa flere av handelsmarkedene i byen, hvor man kan faa kjoept alt fra silkeskjerf til mopeddeler. Vi gjorde ikke de store handlene, men fikk sett en del av byen.

I morgen tidlig reiser Oeystein hjem til Norge. Her blir det skikjoering med tur til Alta paa torsdag, mens Daniel reiser videre til Thailand paa mandag. For Oeystein blir det en stor forandring aa ga fra +30 grader til minusgrader, snoe og moerketid. Alt av varmt toey er naa funnet fram for aa gjoere overgangen saa liten som mulig. Daniel ser derimot frem til enda noen uker med sol og varme. Da vi moettes paa Gardermoen i slutten av august virket to og en halv maaned paa reise som veldig lenge, men tiden har gaatt fort og vi skiller naa lag.

Siste del av Vietnam

Etter nattbuss fra Hoi An kom vi frem til Nha Trang torsdag morgen. Det hadde vaert mye nedboer i omraadet siste tiden, og flere steder langs veien var det store dammer som bussen maatte passere. I Nha Trang hadde vi haapet aa faa proevd dykking paa korallrev, men dette lot seg ikke gjennomfoere pga brunt vann og null sikt. Det var heller ikke saa fristende aa ligge paa de lange strendene da vannet var brunt og strendene preget av de siste dagers uvaer. Dagen ble derfor brukt til aa rusle rundt og slappe av paa cafe. Fredag ventet vi paa nattbuss videre til Ho Chi Minh City. Denne gikk foerst paa kvelden og vi valgte aa reise til et sted med varme kilder og utendoers mineralbad. Vaeret var blitt bedre og store deler av dagen ble brukt til bading og soling. Dette var et bra alternativ til strandliv.

Paa hotellet var det bilder fra en norsk fotofestival. Vi ble interessert og fikk vite at en av de ansatte paa hotellet hadde vaert deltager. Mannen het Mai Loc og er en anerkjent fotograf med flere jobber for VG i Norge og bilder utstillt verden over. Han hadde en hel perm om Norge og ulike avisoppslag hvor han var omtalt. Paa http://www.osloart.com/Gallery-online/Photographers/Loc-Mai.html ligger flere av bildene hans ute til salgs. Vi fikk se noen av bildene han hadde tatt og vunnet internasjonale priser for, og vi kjoepte flere bilder av han. Etter aa ha tatt farvel med Mai Loc ventet en 10 timers busstur til Ho Chi Minh City (Saigon).

Vi kom til Saigon loerdag morgen. Her fikk vi oss hotellrom og brukte dagen paa aa rusle rundt paa diverse markeder. Vi fikk blant annet handlet litt mere klaer og sett deler av byen. Siden Saigon er en noe stoerre by har vi maattet bruke mopedtaxi for aa komme oss mellom de ulike bydelene. Mopedtaxi er som en vanlig taxi bortsett fra at man sitter bakpaa en moped istedet for inne i en bil. Trafikken er ganske kaotisk med hundrevis av mopeder som krysser veien paa samme tid i alle mulige retninger og ganske ulikt Norge..

I dag har vi sett Cu Chi-tunnelene som ligger like utenfor byen. Tunnelene var del av det enorme underjordiske nettverket til Vietcong. Tunnelene ble brukt til aa forsvare seg og drive geriljakrig mot de amerikanske soldatene under vietnamkrigen. Nettverket bestod av 250km med tunneler helt inn til Saigon og var en av grunnene til at amerikanske soldater aldri fikk kontroll over dette omraadet. Paa turen hadde vi med en guide som hadde jobbet for amerikanerene under vietnamkrigen og det hele var veldig interessant.

I kveld reiser vi videre til Kambodsja med nattbuss. Vi kommer til Phnom Penh paa morgenkvisten og fortsetter til Siem Reap et par timer senere. Vi regner med aa vaere fremme i Siem Reap paa ettermiddagen i morgen. Der haaper vi aa faa sett tempelbyen Angkor Wat foer vi vender tilbake til Phnom Penh.

Haaper alt staar bra til hjemme i Norge!

Shopping i Hoi An

Vi har naa vaert i Hoi An siden soendag. Bussturen fra Cat Ba tok lenger tid enn vi trodde, og etter 23 timer ble vi satt av paa et busstopp med beskjed om at bussen ikke gikk videre. Heldigvis var det nok av tilbud for aa komme seg helt frem til Hoi An. Vi havnet paa en lokalbuss stappfull av vietnamesere, og etter aa ha prutet ned bussbilletten med 40% kom vi frem til Hoi An en time senere.

Hoi An er paa UNESCO sin verdensarvliste pga. spesiell arketektur og mange gamle bygninger. Gamlebyen er et syn om kvelden med mange fargerrike kina-lamper hengende fra traerne og bruene. I Hoi An finnes det veldig mange skreddere og skomakere. Foerste kvelden var vi og spiste paa en resturant og etter middag ble vi tatt med til en skomaker for aa designe vaare egne sko. Vi fikk velge stil paa skoene fra kataloger, mens farge og kvalitet ble valgt fra et hundretalls stoffproever. Skomakeren tok noeyaktige maal av foettene, og i loepet av et doegn var skoene ferdige. Oeystein valgte aa faa sydd paa navn og egenvalgt tekst, slik at skoene ble helt personlige og spesielle. Resultatet ble veldig bra, og vi sitter naa med to nye par sko hver.

Dagen etter tok vi turen til en skredder. Vi tenkte foerst bare aa kjoepe en bukse hver, men etter noen timer endte vi opp med et helt lass med nye klaer. Det ble handlet skjorter, bukser, jakke og en spesialdesignet genser med selvvalgt bilde og tekst. Overalt i byen selges det klaer og vi har ogsaa handlet masse t-skjorter og shortser.

Noen millioner dong fattigere reiser vi om et par timer videre soerover til Nha Trang. Turen dit er beregnet til aa ta 12 timer, og vi kommer frem i morgen tidlig. Vi har sovebuss, saa vi regner med at turen skal gaa greit. Nha Trang er kjent for sine mange flotte strender. Siden vaeret er noe daarlig (25 grader, men overskyet) er vi usikre paa hvor lenge vi blir der. Etter Nha Trang er planen aa reise videre til Ho Chi Minh City (Saigon) foer Kambodsja venter.

Klatring og bading i Halong Bay

Vi har naa vaert 12 dager paa Cat Ba og reiser videre med buss til Hoi An om en time. Turen gaar foerst til Hai Phong med buss og baat foer vi fortsetter videre med sovebuss helt til Hoi An. Turen tar 18-19 timer, men med god buss og matservering inkludert tror vi at det kommer til aa gaa fint.

Siden sist innlegg har det blitt mange dager med klatring og bading. Marit og Mathias kom til Cat Ba paa soendag. Sammen har vi reist ut til flere av oeyene i Lan Ha-bukta og funnet flere bra klatrefelt. Mellom klatreoektene har vi badet, padlet kajakk og spist god mat. Den ene dagen padlet vi inn i en stor grotte med lange stalagtitter hengende ned fra taket. Dette var noe Daniel var spesielt fascinert av. I gaar proevde vi dypvannssoloering (deep-water-soloing).  Dette gikk ut paa at vi ble fraktet ut med en liten baat til en av oeyene i omraadet. Der ble vi en etter en satt av inntil fjellveggen hvor vi begynte aa klatre oppover. Siden ingen hadde proevd dette foer hadde vi med guide som viste oss hvor rutene gikk. Klatringen foregikk uten tau og man klatret saa hoeyt man klarte (turte) foer man hoppet ut i sjoen. Deretter kom baaten og plukket en opp, og en ny klatrer fikk proeve seg. Det var en helt vannvittig opplevelse! Foelelsen naar man staar i veggen, ser ned og vet at man skal hoppe er helt ubeskrivelig. Denne klatreformen gjorde at vi fikk klatret veldig mye og proevd oss paa vanskelige ruter. Vi holdt paa med dette helt frem til lunsj da tidevannet begynte aa bli for lavt. Etter lunsj slappet vi av med oel paa dekket paa baaten med avbrekk av kajakkpadling og bading.

I dag har vi vaert paa stranda og slappet av foer bussturen. Vi tok farvel med Mathias og Marit som skal bli paa Cat Ba noen dager til, deretter reiser de nordover og setter kursen mot Kina. Det har vaert veldig hyggelig aa ha norsk selskap noen dager og vi haaper de faar en fin tur videre!

I Hoi An setter vi av litt tid til handling av klaer. Flere av de store klesprodusentene holder til i dette omraadet og vi haaper aa faa gjort noen skikkelige kupp. Hoi An har i tillegg en gammel og fin bydel og muligheter for strandliv. Veien videre er ikke helt fastlagt enda. 

Haaper alt staar bra til hjemme i Norge!

Foersteklasses baggasjeproblem og treklyving

Siden det ble for kostbart aa sende baggasje hjem med Alexander, maate vi ta med all baggasjen videre til Vietnam. Totalt sett hadde vi 70 kg med baggasje som vi maatte frakte med videre. For aa slippe aa betale for overvekt brukte vi alle mulige knep, som aa fylle haandbaggasjen stappende full. Haandbaggasjen ble fyllt opp med tungt klatreutstyr for aa se minst mulig ut, men samtidig veie mest mulig. Selv om det var 25 grader ute brukte vi baade flisgenser og vinterjakke. Daniel hadde mest baggasje og maatte fylle jakken med karabinere. Et annet triks er aa ha de tyngste boekene i hendene naar man sjekker inn, og passe paa at ingen faar loefte paa haandbagasjen. Med saa mye ekstra baggasje var vi usikre paa om vi i det hele tatt hadde raad til aa vaere med flyet. Paa vei til innsjekkingsskranken tok vi fram det bredeste smilet vi hadde, og proevde aa vaere saa hyggelige som mulige. Til vaar store overraskelse smilte ekspeditoeren tilbake, og tok imot all baggasjen uten problemer. Den neste store overraskelsen kom da vi gikk paa flyet og ble henvist til foerste rad og foerste klasse. Paa mystisk vis var billetten vaar blitt oppgradert til foerste klasse og haandbaggasjen fikk plass uten problemer.

Vi mellomlandet i Delhi og der var det tid for sikkerhetskontroll. Paa vei til Kathmandu holdt vi paa aa miste klatretauet i sikkerhetskontrollen. Klatretauet var naa sendt med innsjekket baggasje, og vi haapet at resten av utstyret skulle bli godtatt. Ogsaa denne gangen ble vi tatt til side da de hadde scannet sekkene vaare. De hadde oppdaget klatreutstyret og var veldig skeptisk til bla. tauklemma og ekspress-slyngene vi hadde med oss. Det saa lenge ut som vi ikke skulle faa med oss noe av utstyret. Men etter at vi hadde lagt ut om turen til Island Peak ble sikkerhetsvaktene saa interesserte at vi til slutt fikk alt utstyret tilbake og ble oensket en god tur videre.

Etter over 26 timer paa reise ankom vi Vietnam og Hanoi. Her ble vi hentet paa flyplassen og vi merket med en gang at vi var kommet til et mer velstaaende land. Bilen var ny, stillegaaende og hadde dessuten setebelter. Veiene er mye bedre her, og folk tuter mindre. Vi hadde da vendt oss til engelsk venstrekjoering, og det var derfor rart aa ha sjaafoeren paa venstre side og ha vanlig hoeyrekjoering igjen. Standarden paa hotellet var god, og den foerste dagen brukte vi til aa kjoepe sko og sende baggasje hjem med postvesenet. Tilsammen ble hele 45 kg baggasje sendt hjem til Norge, saa naa har vi kun to smaa ryggsekker med oss videre. Under den foerste middagen var Oeystein svaert skeptisk da han kun fikk pinner aa spise med. Likevel begynte han etter litt proeving og feiling aa faa i seg noe mat, og alt saa med en gang mye lysere ut.

I gaar tok vi buss og baat ut til Halong Bay og oeya Cat Ba. Her planlegger vi aa vaere noen dager framover. Det er veldig fint her med mange smaa oeyer og hvite sandstrender. Et lite stykke utenfor bukta ligger en gruppe med husbaater, hvor folk bor og har smaa restauranter. I dag har vi leid lettmotorsykler for aa ta oss rundt paa oeya. Oeystein som ikke hadde kjoerte moped foer fikk et halv minutt med instruksjon paa vietnamesisk av utleieren og hoteldriveren Tom (eller noe saant....). Da vi startet opp holdt Oeystein paa aa kjoere ned utleieren, men Tom fikk heldigvis kastet seg unna. Etter at Oeystein hadde funnet ut hvor gir og brems var, dro vi innover paa oeya. Vi kjoerte til et klatrefelt som kalles Butterfly-Valley for aa teste klatreformen. Det var veldig varmt (30 grader ++) og det ble raskt baris-klatring. Klatringen var fin og en av rutene inneholdt treklyving, dette var en artig vri paa klatringen.

I morgen planlegger vi aa reise ut til en av de mange smaa oeyene for aa finne andre klatrefelt.Vi blir fraktet ut med baat, og faar laane kajakk for aa flytte oss mellom oeyene. Paa ettermiddagen blir vi hentet og fraktet tilbake til Cat Ba. Om et par dager kommer ogsaa Mathias og Marit ut hit. De har forhapentligvis med siste rest av bagasjen vaar, da det var enkelte ting vi ikke fikk plass til og som de kunne ta med seg.

Like foer vi skulle reise ut til Halong Bay var det mye styr om hvor tornadoen Megi ville treffe land, men alt tydet paa at den ville treffe Kina og ikke Vietnam. Den dreier naa mer og mer oestover, og vil naa ikke skape noen store problemer her. Lenger soerover i Vietnam har det vaert problemer med flom pga mye regnvaer, men heller ikke det har skapt problemer for oss.

Tyfonen Megi sin sannsynlige vei videre.

Vi takker for alle de koselige hilsenene vi har faatt! Vi haaper det staar bra til hjemme i Norge og at dere vil foelge med videre! :-)

Tilbake i Kathmandu.

Vi er naa kommet tilbake til Kathmandu. Turen ned fra Khumjung gikk raskt og uten problemer. Da vi kom ned til Lukla paa soendag var det fullt kaos, da det pga taake ikke hadde gaatt fly siden fredag. Vi skulle fly tilbake til Kathmandu paa mandag, men heller ikke denne dagen var det noen flyavganger pga daarlig vaer. Dermed ble dagen brukt til aa sitte paa det lokale bakeriet og traske frem og tilbake i den lille handlegaten. Tirsdag morgen var vaeret blitt mye bedre, og vi vaaknet av flystoey og en smoerblid guide. Vi var da optimistiske og hadde stor tro paa at vi skulle komme oss tilbake til Kathmandu. Men etter bare noen timer med stor aktivitet paa den lille flyplassen kom beskjeden om at det hadde vaert et flykrasj. Vi tenkte da begge to at det ikke ville bli flere fly paa lang tid, men heldigvis var det ingen stor ulykke. Det var et fly som ikke hadde klart aa bremse paa den 527 meter lange rullebanen og kraesjet i murveggen i enden av rullebanen.

Flykrasjet

Etter et par timer var rullebanen ryddet av et titalls lokale baerere som dro flyet inn til siden ved hjelp av tau. Dette foerte til noen timer med forsinkelser, men etterhvert ble det ogsaa vaar tur til aa fly. Turen tilbake til Kathmandu gikk fint, og her moette vi ogsaa Alexander igjen.

Alexander hadde da vaert en uke i Kathmandu, og hadde paa den tiden rukket aa kjoepe hele tre nye malerier. Heldigvis kom vi tilbake foer han hadde rukket aa bruke opp alle dollarene sine. De siste dagene har vi brukt til aa slappe av i Kathmandu og planlegge reisen videre. Foerste kvelden i Kathmandu ble vi nok en gang tilbudt hasj av en av de mange selgerne her. Han forstod raskt at vi ikke var interessert, og lurte paa om han kunne tilby oss noe annet. Vi fortalte at vi var paa utkikk etter en barberer og en frisoer. Hasjselgeren tok oss da med til en lokal barberer og baade Oeystein og Daniel fikk plass i hver sin stol. Tre uker i fjellet uten barbering merkes og Oeystein var godt fornoeyd med barberingen. Daniel hadde ikke klippet seg siden januar og fikk en helt ny haarfrisyre. Han er ikke helt fornoeyd med frisyren, men hva kan man forvente naar man spoerr en hasjselger om aa finne en frisoer?

I gaar reiste Alexander hjem. Vi proevde aa faa sendt med en bag med vinterutstyr, men pga skyhoey pris paa overvekt maatte vi rusle slukoeret tilbake til hotellet med bagen. Vi tar isteden alt utstyret med videre til Vietnam og krysser fingrene for en snillere dame i skranken naar vi skal sjekke inn. I Vietnam vil vi proeve aa faa fraktet det hjem med skip eller fly.

I dag har vi moett Mathias og Marit, som har vaert 11 dager paa tur i Langtang-omraadet. Begge er kjente fra fjellsport-miljoet i Trondheim, hvor de ogsaa studerer. Det var kjekt aa moete norske igjen, og hoere om reisen deres. De skal foerst innom India noen dager, foer de ogsaa reiser videre til Vietnam. I Vietnam har vi planer om aa klatre sammen i Halong Bay.

Her kommer noen bilder fra turen:

Nuptse, Everest og Lhotse

Island Peak

Avgang fra basecamp

Fast-tau opp bratt side

 

Paa vei opp

Toppen i sikte

Guiden Ganish nesten oppe

Siste ryggen mot toppen

Daniel paa toppryggen

Toppen er naadd!

Paa vei ned

Utsikt fra veien ned

Lhotse-veggen sett fra Island Peak

Toppen er naadd!

Vi klarte det! Vi er naa paa vei ned etter vellykket tur til Island Peak. Etter tre netter i Chukhung gikk vi inn til basecamp tirsdag morgen. Her satte vi opp camp og spiste oss opp foran natten. Etyter noen timers soevn startet vi turen mot toppen onsdag kl. 0200. Oeystein var nok den som var mest spent siden han de siste dagene hadde blitt syk og slitt med diare, feber, forkjoelelse og halsverk. Han var naermest tom for krefter og hadde liten tro paa toppstoetet.

Turen startet i stjerneklart vaer med hodelykt og dunjakke. Oppover mot toppen sank temperaturen drastisk, og det ble vanskelig aa holde varmen paa hender og taer. Klokka fem kom vi frem til breen. Det var da begynt aa bli lysere og med en gang mye varmere. Her tok vi paa klatresele, stegjern og isoeks. Vi gikk i tau opp til toppen. Siste delen var meget bratt og vi brukte tauklemme paa det faste tauet som var lagt opp av gruppen foran oss. Godt fornoeyde kunne vi kl. 0800 ta de siste stegene opp til toppen av Island Peak, 6189 moh. Foelelsen var ubeskrivelig og utsikten fantastisk. Rundt oss hadde vi utsikt til bla Makalu, Cho Oyo, Lhotse, Nuptse, Ama Dablam og Tawoche peak. Vi var begge anpustende og slitne etter 1100 meter med motbakke. Aa gaa i motbakke i 6000-meters hoeyde foeles som aa loepe maraton med en plastpose over hodet. Etter det obligatoriske toppbildet startet vi paa turen ned til campen igjen. Foerst var det en rapell ned det bratteste partiet foer vi krysset breen. Etter totalt ti timer naadde vi campen. Der ble det en velfortjent hvil foer vi pakket teltene og gikk ned til Chukhung. Der ventet pizza (og cola paa Oeystein).

I gaar gikk vi ned til et lite sted som heter Deboche. Her overnattet vi og i dag har vi gaatt til Khumjung. Paa veien stoppet vi i Tengboche. Her overvar vi en buddistisk seremoni med voldsom bruk av trommer og ulike instrumenter. I morgen gaar vi ned til Phaktding, foer turen fortsetter ned til Lukla paa soendag. Mandag skal vi fly tilbake til Kathmandu om vaeret er bra nok.

Alexander kom tilbake til Kathmandu paa tirsdag. Han ble sykere etter at vi skilte lag i Pangboche, og har slitt med oppkast og diare. Etter tre dager uten mat er han naa paa bedringens vei, og vi ser fram til aa moete han igjen i Kathmandu. om et par dager.

PS. Pga at vi kun har sattelittforbindelse blir det desverre ingen bilder foer vi er tilbake i Kathmandu.

Chukhung Ri

Vi er nå på Chukhung Ri(5550 moh), strålende utsikt. I morgen blir det hviledag, før vi dagen etter går inn til basecamp. Natt til onsdag starter toppstøtet mot Islan Peak. Daniel sliter med litt forkjølese og Øystein har begynt med antibiotika for magen, men motivasjonen er på topp.

Dingboche

Vi er nå kommet til Dingboche. Alexander valgte i dag å bli igjen i Pangboche. Han har vært mye syk i høyden, og valgte å legge om planene for turen videre. Det er derfor bare Øystein og Daniel som fortsetter turen mot Island Peak. Vi har i dag kjøpt tre smykker laget av Yak-bein, som vi håper skal bringe lykke de neste dagene. I morgen går turen til Chuckhung, hvor vi skal akklimatisere og hvile før toppstøt 6. eller 7. oktober. Formen er fin.

Gokyo Ri

Vi er naa akkurat kommet ned fra Gokyo Ri (5357 moh). Hoeyderekorden vaar er knust, og vi kan konstatere at vaar foerste 5000-meters-topp er besteget. Alexander har vaert litt daarlig i det siste og valgte aa bli igjen i Gokyo for hvile. Turen startet kl fem og oppover sida kunne vi se lys fra flere hodelykter. Vi gikk raskt oppover og etter 1 time og 30 min kunne vi konstatere at vi var foerstemann paa toppen. Vaeret var straalende med naermest skyfri himmel og rim paa bakken. Det var ganske kaldt da vi startet turen, men da sola kom ble det naermest t-skjorte-vaer. 600 meters stigning i denne hoeyden (paa saa kort tid) kjennes paa kroppen, men formen var likevel overraskende bra.

Fra toppen hadde vi en fantastisk utsikt med soloppgang over fjella i Himalaya. Vi hadde utsikt til fem av de 14 8000-meter toppene i verden: Cho Oyo, Makalu, Phortse, Lhotse og Mount Everest som selve kronen paa verket. Etter mye fotografering fikk turen ned til Gokyo hvor vi hadde frokost med Alexander. Etter litt hvile gaar turen naa ned til Macchermo (4450 moh) hvor vi skal overnatte. Vi skal deretter fortsette nedover til Phortse (3800 moh) hvor vi starter oppstigningen mot Chukhung og Island Peak basecamp.

Haaper alt staar bra til i Norge!

Hviledag i Namche Bazaar

Vi er naa kommet til Namche Bazaar. Namche Bazaar er den stoerste sherpa-landsbyen i omraadet og er hjemstedet for mange av baererne som deltar paa Everest-ekspedisjoner. Flyturen fra Kathmandu til Lukla gikk fint selv om landingen var i motbakke. Vi var heldige med vaeret og fikk fly tidlig paa dagen. Paa Lukla moette vi tre baerere som skal frakte bagasjen vaar de neste ukene. Foerste dagen gikk vi til Phakding, dette var en rolig start paa turen. I gaar gikk vi fra Phakding og opp til Namche Bazaar, en stigning paa 1000 hoeydemeter. Vi er naa kommet til ca. 3500 moh.

Paa morgenen i dag var vi oppe paa et utsiktspunkt. Her fikk vi se bla. Ama Dablam, Lhotse og Mount Everest. Utsikten var fantastisk. Etter frokost gikk vi ned i landsbyen hvor det var et stort marked. Her var det salg av alt fra hoener til joggesko. Dagen har ellers vaert brukt til hvile og ompakking av baggasje. I morgen fortsetter ferden mot Gokyo Ri. Klatreutstyret blir fraktet i to omganger opp til Chukhung og Island Peak basecamp. Resten av utstyret blir med opp til Gokyo. Turen til Gokyo Ri er ment som en akklimatiseringstur for Island Peak. Vi haaper ogsaa aa faa en akklimatiseringstur til Chukhung Ri (5546 moh) foer vi proever oss paa Island Peak.

Formen er god hos alle og vi ser frem til de neste dagene i fjellet!

PS! Vi har nettopp oppdaget at Alexander har med seg et maleri i bagen. Dette skal i foelge han selv vaere med helt til basecamp.

Safari og klargjoering for Island Peak

Mye har skjedd siden sist innlegg. Det blir desverre et litt kort innlegg siden vi reiser med fly til Lukla (Everest-omraadet) om ni timer. Innen den tid maa vi pakke ferdig baggene, skrive noen postkort og sove litt. Vi skulle i utganspunktet reist til Chitwan paa loerdag, men pga jordskred paa veien var det ingen busser som ville gaa denne dagen. Dermed maatte vi legge om planene og det ble i stedet sightseeing i Kathmandu med tur til apetempelet Swayambhunath. Rundt tempelet har en stor mengde aper slaatt seg til, og tempelet er dermed mer kjent som apetempelet. Etter aa ha sett oss litt om, kom en meget ivrig nepaleser bort til Alexander for aa vise oss rundt. Oeystein luktet svindel lang vei og skygget banen, mens Alexander ble lurt med og litt senere stod han i en souvenirsjappe med en messingbolle paa fanget, to i hendene og en paa hodet. "Guiden" kalte det healing  og smilte mens han slo med en klubbe paa bollen Alexander hadde paa hodet. Se bilde under. "Guiden" ville prakke paa Alexander noen gamle nepalesiske mynter, men Alexander slo paa stortrommen og kjoepte i stedet et helt maleri. "Guiden" var saa fornoeyd at Alexander fikk de gamle myntene med paa kjoepet og baade Oeystein og Daniel fikk med hvert sitt armbaand. Deretter fikk vi full omvisning paa hele tempel-omraadet foer vi tuslet tilbake til sentrum.

Alexander tester ut alternativ medisin.

 Paa soendag proevde vi paa nytt aa komme oss til Chitwan. Bussene gikk som planlagt fra Kathmandu, men etter tre timer var det fullstendig stopp. Foran oss var det en 1km lang koe, og det viste seg aa vaere et nytt skred som var gaatt. Midt i veien laa en gigantisk steinblokk og ryddemannskaper var allerede igang med jobbingen. Det var bare aa smoere seg med taalmodighet. I den stekende varmen gikk vannflaskene fort unna. Heldigvis var ryddemannskapene effektive, og etter fire timer kunne vi fortsette turen mot Chitwan. I Chitwan ble vi fraktet til et fint hotell hvor vi traff jungel-guiden Droba. Dagen etter tilbrakte vi noen timer til fots og med kano i jungelen. Her saa vi bla. krokodille, neshorn, hjortedyr og en hel del forskjellige fugler. Paa ettermiddagen stod en elefant med foerer foran hotelldoeren og det var klart for elefantridning. Vi ble plassert i en korg paa ryggen av elefanten. Paa vei inn i jungelen maatte vi dukke for stroemledninger og telefonlinjer. I jungelen krysset vi store elver. Vi var glad for at vi hadde faatt en hoey elefant slik at vi slapp aa bli vaate. Et par jenter paa en kortvokst elefant hadde nok oensket seg en stoerrre da vannet begynte aa gaa oppetter ryggen. I gaar ble det en ny og lang busstur til Kathmandu som blir den siste gjennom "Kaosdalen" paa en stund.

Steinblokka paa veien til Chitwan

Elefantridning

Her har vi en svoemmende elefant med foerer og tre amerikanske jenter

I dag har vi gjort de siste forberedelsene til turen i morgen. Vi moette klatreguiden vaar Goniss som skal ha ansvaret for turen til Island Peak. Han fikk sett over utstyret vaart og hjalp Alexander med aa finne sovepose og solbriller til Oeystein. Vi er alle litt spente, men gleder oss veldig. Foran oss staar en tur paa 20 dager og mange hoeydemeter. Foerste maal er fjellet Gokyo Ri (5357 moh), som vi etter planen skal naa den 29.september. Her haaper vi aa faa en flott utsikt foer vi fortsetter ferden mot Island Peak. Dette blir og en test paa hvordan vi reagerer paa hoeyden. Etter planen skal vi ha toppstoet paa Island Peak (6189 moh) den 7. oktober, men dette avhenger litt av vaeret og vaar form.

Vi haaper aa faa sendt noen korte oppdateringer underveis, men kommer nok til aa vaere mye ute av dekningsomraadet. Vi takker for alle kommentarer og hilsener. Dette er noe vi setter veldig pris paa og haaper dere vil foelge ferden videre! :-)

Klar for safari

En nervoes Alexander maatte i dag til imigrasjonskontoret for aa redgjoere for sitt ulovlige opphold i landet. Som europeer ble han kalt inn paa kontoret til imigrasjonsoffiseren for aa sjekke gyldigheten av et belgisk pass, som offiseren ikke kjente til. Derretter maatte han punge ut 20 dollar, som gikk rett i lomma paa offisren, for aa faa det rette stempelet i sitt eget pass.

I morgen blir det nok en busstur mot Pokhara, men denne gangen skal vi ta av mot Chitwan nasjonalpark. Vi maa dermed gjennom "kaosdalen" og forventer mange timer i koe. Vi har derfor lastet opp med masse sjokolade, kjeks og godt lesestoff. Fram til mandag staar safari, kanopadlig, elefantridning og fugletitting paa programmet. Dette haaper vi blir noen avslappende dager og en bra oppladning foran turen til Island Peak.

Tilbake og fremme i Kathmandu

Da er vi endelig tilbake i Kathmandu. Bussturen fra Pokhara, som i utgangspunktet skulle ta syv timer, endte pga trafikkaos opp med aa ta hele ti timer. Koen stod naermest stille oppover en smal svingete vei. Folk drev likevel aa kjoerte forbi i koen i haap om aa spare tid. Alle ville kjoere forbi, men ingen ville slippe noen forbi seg og forbikjoerende biler ble derfor sperret i aa komme inn igjen i koen. Naar moetende biler kom imot, var det fulle kaos et faktum. Vaar buss proevde seg ogsaa paa en slik manoever noe som foerte til at politiet maatte gripe inn for aa faa trafikken i gang igjen.

Klar for avreise

Buss paa vei til Kathmandu

Fargerike lastebiler langs veiene

Kaos paa veiene

Selv om bilkjoeringen her kan virke skremmende, har vi likevel funnet oss til rette med den. Er det plass til to biler i bredden er det bare aa legge seg paa hornet og gi gass. Skulle det komme bil imot, er det normalt at bilen foran blinker med lysene eller vinker deg tilbake. Siden veistandarden og bilparken er saapass lav, vil farten uansett ikke komme opp i noe stort mer enn 50 km/t. Bussturen i dag holdt ikke mer enn en gjennomsnitthastighet paa 20 km/t pga alle hindringene langs veien. Vel fremme i Kathmandu ble vi moett av en hyggelig eldre mann som skulle ta oss til hotellet. Han hadde ventet ute i regnvaeret i tre timer, men humoeret var likevel paa topp.

Like etter at vi kom til hotellet, stod Alexander i dora. Alexander studerer ved NTNU i Trondheim, og har tatt seg en liten ferie for aa bli med til Island Peak. Han startet reisen fra Gardermoen onsdag med mellomlandinger i London og Doha. Alt paa flyplassen gikk overaskende raskt og smertefritt. Vi stusset paa hvordan han hadde klart aa bruke saa kort tid gjennom den kompliserte visumposten paa flyplassen i Kathmandu. Ut paa kvelden ble det derimot oppdaget at Alexander ikke har noe visum, men bare en kvittering for stoette til Nepal. Vi har naa en person uten lovlig oppholdstillatelse paa hotellrommet vaart, og frykter at politiet hvert oeyeblikk skal storme rommet og hente han. I morgen er planen aa kjoere Alexander tilbake til flyplassen med store mengder dollar, i haap om at dette vil loese saken.

Tilbake i Pokhara

Da er vi tilbake igjen i Pokahara, og nede igjen fra fjellene. Formen er fin og turen har gaatt bra. Underveis har vi blitt kjent med mange nye folk, baade turister og lokale. De foerste dagene hadde vi foelge med en kanadier og guiden hans. Da vi kom til Chomrung skilte vi lag. Der overnattet vi hos en hyggelig vert, med rykte paa seg for aa ha dalens beste pizza. Pizzaen levde opp til sitt rykte, og colaen smakte ekstra godt. 

Her er det ikke lett aa komme forbi

Dagen etter fortsatt vi oppover dalen og hadde lunsj i Bamboo. Der sto det en flunkende ny vaskemaskin ute paa gaardsplassen. Frua paa vertshuset fikk ikke vaskemaskinen til aa virke, men var likevel straalende fornoeyd. Noen franske turister kom hjelpende til, og etterhvert pumpet vaskemaskinen vann utover gaardsplassen til stor jubel fra frua i huset. Hun kunne fortelle at en baerer hadde baert vaskemaskinen i orginalembalasjen opp rundt 1300 hoeydemeter paa to dager. Dette er en strekning som vi brukte tre dager paa,  uten en vaskemaskin paa ryggen. Etter lunsj fikk vi et vanvittig regnvaer, som gjorde at vi maate soeke tilflukt for natten i Himalaya.

Vaskemaskinen i Bamboo

Vi overnattet i Machhapuchhare basecamp (MBC) foer vi gikk opp til Annapurna basecamp (ABC). Selv om mat og drikke ble dyrere desto hoeyere opp vi kom, hadde vi rikelig med kontanter. Vi hadde ogsaa nok mindre sedler, noe vi trodde skulle bli et problem. Paa vei opp til MBC moette vi en stakkars turist som hadde bommet paa budsjettet. Han fant ut at det beste var aa gaa fortere, og paa vei opp til ABC moette vi han loepende nedover igjen. Han hadde knapt nok tid til aa prate. Vi ankom Annapurna basecamp (4130 moh) fredag 10. september. Her overnattet vi og morgenen etter fikk vi oppleve en fantastisk soloppgang over fjellene i Annapurna. Det var veldig mange folk her denne dagen, og vi moette blant annet en norsk gutt fra Sandefjord. Han var sammen med en kamerat paa vei opp til Tent Peak. Etter frokost proevde vi oss paa en akklimatiserings-tur opp til 4350 moh. Paa veien opp la vi igjen ulltoeyet under en stor stein. Vaeret endret seg og taaka kom. Turen ble mer en navigasjonstur i tett taake for aa finne tilbake til vaar stein med ullundertoeyet. Gleden var stor da vi endelig fant rett stein, og vi kunne med god samvittghet begynne turen nedover dalen igjen.

Ankomst Annapurna BC

Morgenstund. Annapurna Soer (ventstre) og Annapurna 1 (hoeyere)

Utsikt mot Machhapuchhare

Toemmerstokker paa vei opp mot Annapurna BC

Hvor skal denne fryseboksen?

Rismarker

Paa vei ned badet vi i varme kilder og testet den lokale vinen sammen med to nederlendere. Vinen var mindre god og guiden til nederlenderne ble temmelig daarlig dagen etter. Vel nede igjen i Nayapul tok vi en taxi til Naudanda og tok inn paa et gjestehus langs veien. Da vi hadde satt oss til rette paa verandaen fikk vi orkesterplass til hoeneslakting utenfor hotellet. Vi var begge glade for at vi ikke hadde bestilt kylling til middag.

Dagen etter (i dag) tok vi taxi videre til Pokhara. Vi fikk hjelp av en lokal mann til aa legge sekkene paa taket av en taxi som stod midt paa torget, men noe aa feste sekkene med fantes ikke. Da vi satte oss i taxien manglet taxisjaafoeren, men etter en liten stund dukket en smillende nepaleser opp - han skulle vaere sjaafoer. Vi insisterte paa at han maatte feste sekkene, men han kunne forsikre oss om at han ville stoppe naar sekke falt av. Foer det bar avgaarde hoppet plutselig hoeneslakteren fra i gaar og en ukjent gammel mann inn i forsetet pa den bittelille Suzukien. Ferden bar nedover svingete hullete veier, som faar vestlandsveier til aa virke som rene idyllen. Vi holdt skarp utkikk bakover etter sekkene vaare, som vi forventet at skulle forsvinne utfor hver sving. Da vi var kommet et stykke stoppet sjaafoeren, og alle i forsetet forsvant. Hoeneslakteren og den gamle mannen skulle i begravelse, og taxisjaafoeren var daarlig i magen. Sjaafoeren kom heldigvis tilbake, og baade vi og sekkene kom etterhvert trygt fram til Pokhara.

I Pokhara har vi i dag leid sykler og faatt sett det internasjonale fjellmuseumet og et flott fossefall (Devis Fall). Museumet var veldig interessant og kan anbefales paa det sterkeste.

Sykkeltur i Pokhara

Devis Fall

 Etter to uker i fjellet bestemte Oeystein seg for at han maatte innom den lokale barbereren i Pokhara. Det som i utgangspunktet kun skulle vaere en rask klipp og barbering, endte i tillegg opp med full massasje av baade hode og rygg. Etter en time i stolen foelte Oystein seg 10 aar yngre og en god del fattigere, noe bildene under ogsaa muligens viser:

Det store spoersmaalet er na om Daniel ogsaa boer gjoere det samme:

I morgen reiser vi tilbake til Kathmandu med buss. Ulltoeyet vi har brukt den siste tida lukter naa saa vondt at vi er redd Alexander kommer til aa snu paa flyplassen naar han moeter oss. Det blir uansett kjekt aa faa en ny person paa laget, og forhaapentligvis litt sladder fra Trondheim.

Tilbake fra Annapurna BC

Vi er nå tilbake i Chumrong, etter en vellykket tur opp til Annapurna BC. Daniel sleit med magetrøbbel på vei oppover, men er nå frisk igjen. Vi har vært heldige med været, selvom det har kommet noen skikkelig skurer på kveldstid. Soloppgang over fjella i Annapurna fra over 4000 moh var verdt slitet. Vi skal nå spise pizza og cola, før turen går videre til Jihnu for bading i varmkilder. Kommer antakelig til Pokhara på onsdag.

Ghorepani

Nå (05.09.10) har vi kommet til Ghorepani(2860 moh). Dagens etappe var på 1400 høydemeter. Turen hit har gått bra og formen er fin. I morgen skal vi opp kl 5, for å komme opp til en høyde, Poon Hill, for å se soloppgang over Annapurna-massivet. Krysser fingrene for klart vær. Etter en solid frokost er planen å gå videre til Tarapani, for å finne et sted å bo.

Busstur til Pokhara

Vi har naa ankommet Pokhara etter 8 timer med buss. Turen fra Kathmandu var spennende. Bussen var fyllt til randen og bagasjen ble festet paa taket, til stor skepsis fra Daniel. Veien var svingete, smal og med tett trafikk. Paa vei ned en dal, var veien delvis stengt pga alt regnet som hadde kommet den siste tiden. Dermed ble det full stans i trafikken og et voldsomt kaos etterpaa. Forbikjoering her i Nepal er ganske forskjellig fra Norge. Skal man kjoere forbi, gjelder det aa tute alt man kan, og haape at de moetende bilistene vil hoere det og slakke av. Heldigvis hadde ingen av oss problem med bilsyke eller diare, da bussen hadde kun to stopp underveis og ingen toalett.

Da vi ankom Pokhara satte et voldsomt regnvaer inn. Heldigvis stod taxien klar til aa kjoere oss til hotellet. Bagasjen kom fram, men Daniels nye staver (roeverkjoep i Kathmandu) var delt i to. Heldigvis for Daniel kunne disse greit fikses. Kvelden har ellers blitt brukt til aa veksle nye 20 000 inn i mindre sedler. Vi haaper naa vi kan vente en god stund til neste gang.

I morgen begynner vi med fotturen opp mot Annapurna basecamp. Foerste dag skal vi ta taxi et stykke opp i dalen, og gaa opp mot et tehus (Tikhedhunga) hvor vi skal overnatte. Planen videre er aa se soloppgang paa Poon Hill, gaa oppover dalen mot Machhapuchhre basecamp foer vi gaar videre til Annapurna basecamp. Planen er aa vaere tilbake i Pokhara 15.september. Deretter reiser vi tilbake til Kathmandu hvor vi moeter Alexander som kommer med fly fra Norge.

Vi er usikre paa hvor ofte vi vil kunne oppdatere bloggen fra tehusene, men haaper aa faa sendt ut noen korte oppdateringer via mobil. Sjekka vaeret fra yr og det er som alltid lovende:

PS1! Dette er den fjerde internettkafeen vi maatte oppsoeke foer vi fant en med internett..

PS2! Oensker flere hilsninger i gjesteboka fra "hemmelige beundrere"! ;-)

Pengeveksling og ville apekatter.

Da er det igjen kveld i Kathmandu, og stroemen er tilbake etter det den vanlige perioden uten stroem. Da Kathmandu har mangel paa stroem, blir stroemen stengt av noen timer hver dag. Fra steoemen kom tilbake tok det nesten en time foer den noe udaterte PCen klarte aa starte opp. Da vi koblet kamereat til for ble det for mye for den stakkars PCen og en ny halvtime med hvile maate til foer den var klar. Saa bilder kommer seinere.

I dag har vi ordnet med utstyr og penger til turen til Annapurna BC. Vi har kjoept regntrekk til sekkene og "superdun"-soveposer. Merket skulle vaere Marmot, men den var sannsynligvis sydd hos den lokale skrederen. Paa vei rundt i Kathmandu har vi ogsaa i dag sett et noe uvant dyreliv, i form av geiterm loeshunder og ville apekatter. Da det ikke er minibanker underveis maate alle pengene tas ut i Kathmandu. Tilsammen trenger vi 60000 rupee (omtrent 5000nok), men da de fleste minibanker ikke vil gi mer enn 15000rupee har vi oppsoekt mange minibanker for aa faa nok penger. Siden de faereste stedene har muligheten til aa gi tilbake dersom man betaler med 1000rupee (83 nok), har vi ogsaa oppsoekt en stor andel av pengevekslerne her for veksle i 500- og 100-sedler. Dermed har vi naa endt opp med en utrolig stor bunke med sedler. Saa naa vet vi hvordan livet som pengehvitvasker er, ganske anstrengende.

I kveld har vi spist nudler med Khrisna fra guidefirmaet og pakket for morgendagen. I morra reiser vi med buss til Pokhara. Der blir vi til loerdag foer vi starter turen mot Annapurna basecamp. Usikker paa tilgangen paa internett i Pokhara, saa usikkert naar neste oppdatering kommer.

Kathmandu

Da har vi ankommet Kathmandu. Etter aa ha ordnet visum og faatt bagen gjennomlyst flere ganger fikk vi forlate flyplassen. Paa utsiden av flyplassen ventet vaar mann fra hotellet. Etter en kjoeretur gjennom en trafikkert by, der den som tuter mest har forkjoersrett, ankom vi hotellet. 

Etter en kort rundtur i gatene her moette vi en lokal student, som tok oss med paa en omvisningstur i omraadet. Paa hvert gatehjoerne er det en sportsbutikk, og vi har sett baade hoener og kuer gaaende loese i byen.

Overgangen fra lille Norge til kaotiske Kathmandu er enorm. Det er folk overalt og med en gang man stopper er det noen som vil selge deg noe. Likevel har vi etter et par timer begynt saa smaatt aa vende oss litt til det.

Dagens plan er aa handle litt utstyr til turene fremover og kanskje faa sett litt mer av byen.

Klar for avreise

Endelig er dagen her. I morra setter vi kursen mot Kathmandu. Jeg gleder meg til å reise, samtidig som det er mange tanker i hodet. Er man i god nok form? Hvordan blir maten? Har man glemt noe? Etter måneder med planlegging er forhåpentligvis alt i orden. Så det skal bli godt å komme ned dit og få gjort de siste innkjøpene og forberedelsene.

Pakkinga er ferdig og det meste fikk til slutt plass i bagen. For å spare overvekt er håndbagasjen fylt opp med klatretau og karabiner.

Ei veke att

No er det ei veke til avreise. Helga har vore brukt til planlegging, litt prøvepakking og fjelltur. Plastskoa eg har fått låna av Mogens er testa på tur fra Seljestad til Røldal. Skoa er langt stivare enn lærskoa eg bruker til vanleg, men dei verkar veldig solide. Turen var nyttig og eg fann ut kor eg må legge på sportstape for å forhindre gnagsår.