onsdag 20. oktober 2010

Foersteklasses baggasjeproblem og treklyving

Siden det ble for kostbart aa sende baggasje hjem med Alexander, maate vi ta med all baggasjen videre til Vietnam. Totalt sett hadde vi 70 kg med baggasje som vi maatte frakte med videre. For aa slippe aa betale for overvekt brukte vi alle mulige knep, som aa fylle haandbaggasjen stappende full. Haandbaggasjen ble fyllt opp med tungt klatreutstyr for aa se minst mulig ut, men samtidig veie mest mulig. Selv om det var 25 grader ute brukte vi baade flisgenser og vinterjakke. Daniel hadde mest baggasje og maatte fylle jakken med karabinere. Et annet triks er aa ha de tyngste boekene i hendene naar man sjekker inn, og passe paa at ingen faar loefte paa haandbagasjen. Med saa mye ekstra baggasje var vi usikre paa om vi i det hele tatt hadde raad til aa vaere med flyet. Paa vei til innsjekkingsskranken tok vi fram det bredeste smilet vi hadde, og proevde aa vaere saa hyggelige som mulige. Til vaar store overraskelse smilte ekspeditoeren tilbake, og tok imot all baggasjen uten problemer. Den neste store overraskelsen kom da vi gikk paa flyet og ble henvist til foerste rad og foerste klasse. Paa mystisk vis var billetten vaar blitt oppgradert til foerste klasse og haandbaggasjen fikk plass uten problemer.

Vi mellomlandet i Delhi og der var det tid for sikkerhetskontroll. Paa vei til Kathmandu holdt vi paa aa miste klatretauet i sikkerhetskontrollen. Klatretauet var naa sendt med innsjekket baggasje, og vi haapet at resten av utstyret skulle bli godtatt. Ogsaa denne gangen ble vi tatt til side da de hadde scannet sekkene vaare. De hadde oppdaget klatreutstyret og var veldig skeptisk til bla. tauklemma og ekspress-slyngene vi hadde med oss. Det saa lenge ut som vi ikke skulle faa med oss noe av utstyret. Men etter at vi hadde lagt ut om turen til Island Peak ble sikkerhetsvaktene saa interesserte at vi til slutt fikk alt utstyret tilbake og ble oensket en god tur videre.

Etter over 26 timer paa reise ankom vi Vietnam og Hanoi. Her ble vi hentet paa flyplassen og vi merket med en gang at vi var kommet til et mer velstaaende land. Bilen var ny, stillegaaende og hadde dessuten setebelter. Veiene er mye bedre her, og folk tuter mindre. Vi hadde da vendt oss til engelsk venstrekjoering, og det var derfor rart aa ha sjaafoeren paa venstre side og ha vanlig hoeyrekjoering igjen. Standarden paa hotellet var god, og den foerste dagen brukte vi til aa kjoepe sko og sende baggasje hjem med postvesenet. Tilsammen ble hele 45 kg baggasje sendt hjem til Norge, saa naa har vi kun to smaa ryggsekker med oss videre. Under den foerste middagen var Oeystein svaert skeptisk da han kun fikk pinner aa spise med. Likevel begynte han etter litt proeving og feiling aa faa i seg noe mat, og alt saa med en gang mye lysere ut.

I gaar tok vi buss og baat ut til Halong Bay og oeya Cat Ba. Her planlegger vi aa vaere noen dager framover. Det er veldig fint her med mange smaa oeyer og hvite sandstrender. Et lite stykke utenfor bukta ligger en gruppe med husbaater, hvor folk bor og har smaa restauranter. I dag har vi leid lettmotorsykler for aa ta oss rundt paa oeya. Oeystein som ikke hadde kjoerte moped foer fikk et halv minutt med instruksjon paa vietnamesisk av utleieren og hoteldriveren Tom (eller noe saant....). Da vi startet opp holdt Oeystein paa aa kjoere ned utleieren, men Tom fikk heldigvis kastet seg unna. Etter at Oeystein hadde funnet ut hvor gir og brems var, dro vi innover paa oeya. Vi kjoerte til et klatrefelt som kalles Butterfly-Valley for aa teste klatreformen. Det var veldig varmt (30 grader ++) og det ble raskt baris-klatring. Klatringen var fin og en av rutene inneholdt treklyving, dette var en artig vri paa klatringen.

I morgen planlegger vi aa reise ut til en av de mange smaa oeyene for aa finne andre klatrefelt.Vi blir fraktet ut med baat, og faar laane kajakk for aa flytte oss mellom oeyene. Paa ettermiddagen blir vi hentet og fraktet tilbake til Cat Ba. Om et par dager kommer ogsaa Mathias og Marit ut hit. De har forhapentligvis med siste rest av bagasjen vaar, da det var enkelte ting vi ikke fikk plass til og som de kunne ta med seg.

Like foer vi skulle reise ut til Halong Bay var det mye styr om hvor tornadoen Megi ville treffe land, men alt tydet paa at den ville treffe Kina og ikke Vietnam. Den dreier naa mer og mer oestover, og vil naa ikke skape noen store problemer her. Lenger soerover i Vietnam har det vaert problemer med flom pga mye regnvaer, men heller ikke det har skapt problemer for oss.




Tyfonen Megi sin sannsynlige vei videre.
Vi takker for alle de koselige hilsenene vi har faatt! Vi haaper det staar bra til hjemme i Norge og at dere vil foelge med videre! :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar