Klatring og bading i Halong Bay

Vi har naa vaert 12 dager paa Cat Ba og reiser videre med buss til Hoi An om en time. Turen gaar foerst til Hai Phong med buss og baat foer vi fortsetter videre med sovebuss helt til Hoi An. Turen tar 18-19 timer, men med god buss og matservering inkludert tror vi at det kommer til aa gaa fint.

Siden sist innlegg har det blitt mange dager med klatring og bading. Marit og Mathias kom til Cat Ba paa soendag. Sammen har vi reist ut til flere av oeyene i Lan Ha-bukta og funnet flere bra klatrefelt. Mellom klatreoektene har vi badet, padlet kajakk og spist god mat. Den ene dagen padlet vi inn i en stor grotte med lange stalagtitter hengende ned fra taket. Dette var noe Daniel var spesielt fascinert av. I gaar proevde vi dypvannssoloering (deep-water-soloing).  Dette gikk ut paa at vi ble fraktet ut med en liten baat til en av oeyene i omraadet. Der ble vi en etter en satt av inntil fjellveggen hvor vi begynte aa klatre oppover. Siden ingen hadde proevd dette foer hadde vi med guide som viste oss hvor rutene gikk. Klatringen foregikk uten tau og man klatret saa hoeyt man klarte (turte) foer man hoppet ut i sjoen. Deretter kom baaten og plukket en opp, og en ny klatrer fikk proeve seg. Det var en helt vannvittig opplevelse! Foelelsen naar man staar i veggen, ser ned og vet at man skal hoppe er helt ubeskrivelig. Denne klatreformen gjorde at vi fikk klatret veldig mye og proevd oss paa vanskelige ruter. Vi holdt paa med dette helt frem til lunsj da tidevannet begynte aa bli for lavt. Etter lunsj slappet vi av med oel paa dekket paa baaten med avbrekk av kajakkpadling og bading.

I dag har vi vaert paa stranda og slappet av foer bussturen. Vi tok farvel med Mathias og Marit som skal bli paa Cat Ba noen dager til, deretter reiser de nordover og setter kursen mot Kina. Det har vaert veldig hyggelig aa ha norsk selskap noen dager og vi haaper de faar en fin tur videre!

I Hoi An setter vi av litt tid til handling av klaer. Flere av de store klesprodusentene holder til i dette omraadet og vi haaper aa faa gjort noen skikkelige kupp. Hoi An har i tillegg en gammel og fin bydel og muligheter for strandliv. Veien videre er ikke helt fastlagt enda. 

Haaper alt staar bra til hjemme i Norge!

Foersteklasses baggasjeproblem og treklyving

Siden det ble for kostbart aa sende baggasje hjem med Alexander, maate vi ta med all baggasjen videre til Vietnam. Totalt sett hadde vi 70 kg med baggasje som vi maatte frakte med videre. For aa slippe aa betale for overvekt brukte vi alle mulige knep, som aa fylle haandbaggasjen stappende full. Haandbaggasjen ble fyllt opp med tungt klatreutstyr for aa se minst mulig ut, men samtidig veie mest mulig. Selv om det var 25 grader ute brukte vi baade flisgenser og vinterjakke. Daniel hadde mest baggasje og maatte fylle jakken med karabinere. Et annet triks er aa ha de tyngste boekene i hendene naar man sjekker inn, og passe paa at ingen faar loefte paa haandbagasjen. Med saa mye ekstra baggasje var vi usikre paa om vi i det hele tatt hadde raad til aa vaere med flyet. Paa vei til innsjekkingsskranken tok vi fram det bredeste smilet vi hadde, og proevde aa vaere saa hyggelige som mulige. Til vaar store overraskelse smilte ekspeditoeren tilbake, og tok imot all baggasjen uten problemer. Den neste store overraskelsen kom da vi gikk paa flyet og ble henvist til foerste rad og foerste klasse. Paa mystisk vis var billetten vaar blitt oppgradert til foerste klasse og haandbaggasjen fikk plass uten problemer.

Vi mellomlandet i Delhi og der var det tid for sikkerhetskontroll. Paa vei til Kathmandu holdt vi paa aa miste klatretauet i sikkerhetskontrollen. Klatretauet var naa sendt med innsjekket baggasje, og vi haapet at resten av utstyret skulle bli godtatt. Ogsaa denne gangen ble vi tatt til side da de hadde scannet sekkene vaare. De hadde oppdaget klatreutstyret og var veldig skeptisk til bla. tauklemma og ekspress-slyngene vi hadde med oss. Det saa lenge ut som vi ikke skulle faa med oss noe av utstyret. Men etter at vi hadde lagt ut om turen til Island Peak ble sikkerhetsvaktene saa interesserte at vi til slutt fikk alt utstyret tilbake og ble oensket en god tur videre.

Etter over 26 timer paa reise ankom vi Vietnam og Hanoi. Her ble vi hentet paa flyplassen og vi merket med en gang at vi var kommet til et mer velstaaende land. Bilen var ny, stillegaaende og hadde dessuten setebelter. Veiene er mye bedre her, og folk tuter mindre. Vi hadde da vendt oss til engelsk venstrekjoering, og det var derfor rart aa ha sjaafoeren paa venstre side og ha vanlig hoeyrekjoering igjen. Standarden paa hotellet var god, og den foerste dagen brukte vi til aa kjoepe sko og sende baggasje hjem med postvesenet. Tilsammen ble hele 45 kg baggasje sendt hjem til Norge, saa naa har vi kun to smaa ryggsekker med oss videre. Under den foerste middagen var Oeystein svaert skeptisk da han kun fikk pinner aa spise med. Likevel begynte han etter litt proeving og feiling aa faa i seg noe mat, og alt saa med en gang mye lysere ut.

I gaar tok vi buss og baat ut til Halong Bay og oeya Cat Ba. Her planlegger vi aa vaere noen dager framover. Det er veldig fint her med mange smaa oeyer og hvite sandstrender. Et lite stykke utenfor bukta ligger en gruppe med husbaater, hvor folk bor og har smaa restauranter. I dag har vi leid lettmotorsykler for aa ta oss rundt paa oeya. Oeystein som ikke hadde kjoerte moped foer fikk et halv minutt med instruksjon paa vietnamesisk av utleieren og hoteldriveren Tom (eller noe saant....). Da vi startet opp holdt Oeystein paa aa kjoere ned utleieren, men Tom fikk heldigvis kastet seg unna. Etter at Oeystein hadde funnet ut hvor gir og brems var, dro vi innover paa oeya. Vi kjoerte til et klatrefelt som kalles Butterfly-Valley for aa teste klatreformen. Det var veldig varmt (30 grader ++) og det ble raskt baris-klatring. Klatringen var fin og en av rutene inneholdt treklyving, dette var en artig vri paa klatringen.

I morgen planlegger vi aa reise ut til en av de mange smaa oeyene for aa finne andre klatrefelt.Vi blir fraktet ut med baat, og faar laane kajakk for aa flytte oss mellom oeyene. Paa ettermiddagen blir vi hentet og fraktet tilbake til Cat Ba. Om et par dager kommer ogsaa Mathias og Marit ut hit. De har forhapentligvis med siste rest av bagasjen vaar, da det var enkelte ting vi ikke fikk plass til og som de kunne ta med seg.

Like foer vi skulle reise ut til Halong Bay var det mye styr om hvor tornadoen Megi ville treffe land, men alt tydet paa at den ville treffe Kina og ikke Vietnam. Den dreier naa mer og mer oestover, og vil naa ikke skape noen store problemer her. Lenger soerover i Vietnam har det vaert problemer med flom pga mye regnvaer, men heller ikke det har skapt problemer for oss.

Tyfonen Megi sin sannsynlige vei videre.

Vi takker for alle de koselige hilsenene vi har faatt! Vi haaper det staar bra til hjemme i Norge og at dere vil foelge med videre! :-)

Tilbake i Kathmandu.

Vi er naa kommet tilbake til Kathmandu. Turen ned fra Khumjung gikk raskt og uten problemer. Da vi kom ned til Lukla paa soendag var det fullt kaos, da det pga taake ikke hadde gaatt fly siden fredag. Vi skulle fly tilbake til Kathmandu paa mandag, men heller ikke denne dagen var det noen flyavganger pga daarlig vaer. Dermed ble dagen brukt til aa sitte paa det lokale bakeriet og traske frem og tilbake i den lille handlegaten. Tirsdag morgen var vaeret blitt mye bedre, og vi vaaknet av flystoey og en smoerblid guide. Vi var da optimistiske og hadde stor tro paa at vi skulle komme oss tilbake til Kathmandu. Men etter bare noen timer med stor aktivitet paa den lille flyplassen kom beskjeden om at det hadde vaert et flykrasj. Vi tenkte da begge to at det ikke ville bli flere fly paa lang tid, men heldigvis var det ingen stor ulykke. Det var et fly som ikke hadde klart aa bremse paa den 527 meter lange rullebanen og kraesjet i murveggen i enden av rullebanen.

Flykrasjet

Etter et par timer var rullebanen ryddet av et titalls lokale baerere som dro flyet inn til siden ved hjelp av tau. Dette foerte til noen timer med forsinkelser, men etterhvert ble det ogsaa vaar tur til aa fly. Turen tilbake til Kathmandu gikk fint, og her moette vi ogsaa Alexander igjen.

Alexander hadde da vaert en uke i Kathmandu, og hadde paa den tiden rukket aa kjoepe hele tre nye malerier. Heldigvis kom vi tilbake foer han hadde rukket aa bruke opp alle dollarene sine. De siste dagene har vi brukt til aa slappe av i Kathmandu og planlegge reisen videre. Foerste kvelden i Kathmandu ble vi nok en gang tilbudt hasj av en av de mange selgerne her. Han forstod raskt at vi ikke var interessert, og lurte paa om han kunne tilby oss noe annet. Vi fortalte at vi var paa utkikk etter en barberer og en frisoer. Hasjselgeren tok oss da med til en lokal barberer og baade Oeystein og Daniel fikk plass i hver sin stol. Tre uker i fjellet uten barbering merkes og Oeystein var godt fornoeyd med barberingen. Daniel hadde ikke klippet seg siden januar og fikk en helt ny haarfrisyre. Han er ikke helt fornoeyd med frisyren, men hva kan man forvente naar man spoerr en hasjselger om aa finne en frisoer?

I gaar reiste Alexander hjem. Vi proevde aa faa sendt med en bag med vinterutstyr, men pga skyhoey pris paa overvekt maatte vi rusle slukoeret tilbake til hotellet med bagen. Vi tar isteden alt utstyret med videre til Vietnam og krysser fingrene for en snillere dame i skranken naar vi skal sjekke inn. I Vietnam vil vi proeve aa faa fraktet det hjem med skip eller fly.

I dag har vi moett Mathias og Marit, som har vaert 11 dager paa tur i Langtang-omraadet. Begge er kjente fra fjellsport-miljoet i Trondheim, hvor de ogsaa studerer. Det var kjekt aa moete norske igjen, og hoere om reisen deres. De skal foerst innom India noen dager, foer de ogsaa reiser videre til Vietnam. I Vietnam har vi planer om aa klatre sammen i Halong Bay.

Her kommer noen bilder fra turen:

Nuptse, Everest og Lhotse

Island Peak

Avgang fra basecamp

Fast-tau opp bratt side

 

Paa vei opp

Toppen i sikte

Guiden Ganish nesten oppe

Siste ryggen mot toppen

Daniel paa toppryggen

Toppen er naadd!

Paa vei ned

Utsikt fra veien ned

Lhotse-veggen sett fra Island Peak

Toppen er naadd!

Vi klarte det! Vi er naa paa vei ned etter vellykket tur til Island Peak. Etter tre netter i Chukhung gikk vi inn til basecamp tirsdag morgen. Her satte vi opp camp og spiste oss opp foran natten. Etyter noen timers soevn startet vi turen mot toppen onsdag kl. 0200. Oeystein var nok den som var mest spent siden han de siste dagene hadde blitt syk og slitt med diare, feber, forkjoelelse og halsverk. Han var naermest tom for krefter og hadde liten tro paa toppstoetet.

Turen startet i stjerneklart vaer med hodelykt og dunjakke. Oppover mot toppen sank temperaturen drastisk, og det ble vanskelig aa holde varmen paa hender og taer. Klokka fem kom vi frem til breen. Det var da begynt aa bli lysere og med en gang mye varmere. Her tok vi paa klatresele, stegjern og isoeks. Vi gikk i tau opp til toppen. Siste delen var meget bratt og vi brukte tauklemme paa det faste tauet som var lagt opp av gruppen foran oss. Godt fornoeyde kunne vi kl. 0800 ta de siste stegene opp til toppen av Island Peak, 6189 moh. Foelelsen var ubeskrivelig og utsikten fantastisk. Rundt oss hadde vi utsikt til bla Makalu, Cho Oyo, Lhotse, Nuptse, Ama Dablam og Tawoche peak. Vi var begge anpustende og slitne etter 1100 meter med motbakke. Aa gaa i motbakke i 6000-meters hoeyde foeles som aa loepe maraton med en plastpose over hodet. Etter det obligatoriske toppbildet startet vi paa turen ned til campen igjen. Foerst var det en rapell ned det bratteste partiet foer vi krysset breen. Etter totalt ti timer naadde vi campen. Der ble det en velfortjent hvil foer vi pakket teltene og gikk ned til Chukhung. Der ventet pizza (og cola paa Oeystein).

I gaar gikk vi ned til et lite sted som heter Deboche. Her overnattet vi og i dag har vi gaatt til Khumjung. Paa veien stoppet vi i Tengboche. Her overvar vi en buddistisk seremoni med voldsom bruk av trommer og ulike instrumenter. I morgen gaar vi ned til Phaktding, foer turen fortsetter ned til Lukla paa soendag. Mandag skal vi fly tilbake til Kathmandu om vaeret er bra nok.

Alexander kom tilbake til Kathmandu paa tirsdag. Han ble sykere etter at vi skilte lag i Pangboche, og har slitt med oppkast og diare. Etter tre dager uten mat er han naa paa bedringens vei, og vi ser fram til aa moete han igjen i Kathmandu. om et par dager.

PS. Pga at vi kun har sattelittforbindelse blir det desverre ingen bilder foer vi er tilbake i Kathmandu.

Chukhung Ri

Vi er nå på Chukhung Ri(5550 moh), strålende utsikt. I morgen blir det hviledag, før vi dagen etter går inn til basecamp. Natt til onsdag starter toppstøtet mot Islan Peak. Daniel sliter med litt forkjølese og Øystein har begynt med antibiotika for magen, men motivasjonen er på topp.

Dingboche

Vi er nå kommet til Dingboche. Alexander valgte i dag å bli igjen i Pangboche. Han har vært mye syk i høyden, og valgte å legge om planene for turen videre. Det er derfor bare Øystein og Daniel som fortsetter turen mot Island Peak. Vi har i dag kjøpt tre smykker laget av Yak-bein, som vi håper skal bringe lykke de neste dagene. I morgen går turen til Chuckhung, hvor vi skal akklimatisere og hvile før toppstøt 6. eller 7. oktober. Formen er fin.